PERSIDANGAN ANTARABANGSA PENGAJIAN MELAYU BEIJING 2OO9
sen/LTewav\LawgTahwwKe-85\fi ,tbwwgaw>tpLovwatltz MaLa UsLa - eryvcbLi.k. r-nk Uat cht wa
st
Mei
J
..2-tLembaga Persahabatan China Dengan
Luar Negara
Jadaal
Penganjur
Denagn kerjasama Universiti Malaya
Beijing Foreign Studies University
KESAN KEBANGKITAN DINASTI SUNG-YUAN KEPADA PERKEMBANGAN KEDAH TUA:
SATU ANATISIS SOSIOEKONOMI-Oleh:
Nosho Rodziqdi Khow Nozqrudin Zqinun
TormijiMqsron ZulkifliJoofor
Pendohuluqn
Kewujudon
Kedoh
Tuo
dipercoyoi bermulo
sejok
zomonperkembongon
empCIyor Funonyong
menguosoi pelobuhon
tersebuipodo
sekitorkurun ke-2
logi.t
Kedoh Tuo terus berkembong
sebogoipelobuhon entrepot
yong
dilowoti
oleh
pedogong
sehinggo
Kepenghujung kurun
ke-14,
ioitu
sehinggo
berkembongnyo
KesultononMeloyu Meloko. Dolom
jongkomoso
yong
ponjong
itu,
poloperdogongon
di
Kedoh Tuo seringberuboh-uboh bergontung
kepododosor perdogongon
duo
tomodun
besor
yong
mengopit
pelobuhonKedoh Tuo di Timur
don
Borot, ioitutomodun
Chinodon
Indio. Kedoh Tuosecoro
berteruson
diboyongi empoyor
besor
yong
mengombilkesempoton
ke
otos
perononnyo
sebogoi
pusot
entrepot
untukmengowol loluon
perdogongon diselot
Meloko..
Mokolohini
odolohsebohogion doripodo hosil kojion melolui Geron Universiti
Penyelidikon [RU] Universitisoins Moloysio
-
lOOl/PHUMANtTt/Bt 6074, benojuk ,,Kerojoon-Kerojoon Meloyu Yong Hilong [Kurun Ke-3 Hinggo Ke-13 Mosihi]: Dori Segenting Kro KeTonjung Pioi- Sotu Kojion Sosioekonomi don Lokosi".
I H. G. Quoritch Woles, The Motoy PeningsutoinHindu limes,
London: Bernord euoritch. LlD, 1976, hlm.62.
Podo zomon perkembongon owolnyo,
Kedoh Tuo dikuosoi olehempoyor
Funon,don podo
kurun ke-7, Kedoh Tuo menjodi sebohogiondoripodo
Empoyor Srivijoyo.2 Selepos kurun ke-9 pulo, Kedoh Tuo dikuosoioleh kerojoon Suvornobhumi. Selepos zomon lslomisosi owol, sekiior kurun
ke-,l5, Kedoh Tuo dikuosoi pulo oleh Kesultonon Meroyu Meloko.
Kojion
orkeologi
mengesohkon kemokmuronKedoh
Tuo sebogoisebuoh pelobuhon moritim
melolui
jumpoon
yong
ditemui
di
sekitorLemboh
Bujong. Kojionowol
Kedoh Tuodipelopori
oleh
Kolonel Jomes Lowpodo
lB50-on, sebelum diteruskon oreh r. H. N. Evonspodo
jg2o-andon
1930-on.sPodo
1937-1938, H. G.euoritch
-woles menjolonkon kojionsecoro menyeluruh di Lemboh Bujong
dengon
melokukon kerjo golicori dilebih
kurong
30 topok
condi.
Berdosorkon
kojion
tersebut,
belioumengusulkon
teori
koloniolismeorong lndio
di
Kedoh Tuo.+ Seterusnyo,podo
1959, kojion Alostoir Lombterhodop topok Condi
Bukit Botu pohotmemberi gomboron lengkop
tentong
strukturutomo
condi
meloluikoedoh golicori
beliouyong
lebih sisiemotik. Didolom
loporon tersebut,z Nik Hosson Shuhoimi Nik Abd Rohmon don Othmon Mohd. Yotim,
Worison Lemboh Buiong, 1992, Bangi: lkoton Ahli Arkeologi Moloysio d/o Joboion Seioroh. Universiti
Kebongsooon Moloysio , hlm.2.
s Nik Hosson don Othmon,Worison Lemboh Bujong, hlm. 12.
a Lihot buku H. G. Quoritch-Woles, Archoeologico/ Reseorches
on
Ancienf tndron Colonizofion in Moloyo dtm JMBRAT 1940, Jld. XViltbeliou dengon
jelos menentong
teori
koloniolismeyong
dicodongkonoleh Quoritch-Woles.s
Podo l9z0-on
don
l980-on, kerjo
golicori
diterojui
oleh
MuziumNegoro
don
Universiti Kebongsoon Moloysioyong membowo
kepodokojion semulo serto pemulihoroon
topok-topok
tersebut. Kojion terpentingpodo
,|980-onoleh keduo-duo
institusi tersebutioloh
kojiondi
Sg. Mudo,yong
mencetuskonpenemuon
monik,koco don
seromiksecoro
tidoksengojo
ketiko kerjo-kerjopenggolion
toli
oir
dijolonkon.6 Kojion susulonmembowo kepodo jumpoon
blok-blok
loterit,
inskripsi
peloyoronBuddhogupto,
orco
Buddhodon botu
nqzar.lBermulo
podo
kurun kesepuluh,perdogongon
di Sungoi Mos telohberkembong
dengon pesoi
berdosorkon
kepodo jumpoon
seromikzomon Tong [6]8-906 mosihi]
dolom
kuontitiyong omot
bonyok. SungoiMos
terus berkembong sebogoi sebuoh perobuhon
yong
penting berdosorkonkepodo jumpoon
seromik-seromik Chino zomon seterusnyosehinggo kurun ke-1,|
mosihi.epodo
mosCIyong
somo,
turut
mulos Alostoir Lomb, Reporl on The Excovotion ond Recon struction of
Condi Bukit Batu pahaf .
Centrol Kedoh, Kuolo Lumpur: Museums Deportment, jg6j.
0 Nik Hosson don Othmon, Wor'ison Lemboh Bujong, hlm. lZ.
z Nik Hosson don Othmon,Wonsan Lemboh Bujong, hlm. lB. s Seromik loin yong ditemui ioloh seromik Song
1960-1279 mosihil, Limo Dinosti [907-960], don tembikor botu Yueh, tembikor jenis Somorro don Celodon Lung-Chuon. Lihot Nik Hosson Shuhoimi Nik Abd. Rohmon don Komorudin Zokorio,
"
The recentberkembong
kowosonpelobuhon
di
pengkolon Bujong. Bermulopooo
kurun ke-lI
pulo
menyoksikonperkembongon
hebot
pengkolon Bujongsebogoi
sebuoh
pusot
enfrepot.
Ini
dibuktikon melolui
jumpoonIonggokon
seromik Song-Yuon,koco dori
Asio Borot, monik, monumenCondi
Hindu-Buddhodon
cebison logom
serto ukironbotu.
penemuon-penemuon inijelos membuktikon kepentingon pengkolon Bujong sebogoi
sebuoh pelobuohon
enfrepof
yong
omot
penting
don
dilowoti
olehkopol-kopol
dogong
dori timurdon borot
podo
kurun ke-lI
hinggo kurunke-.I3 mosihi.s
Perkembongon ini berkoit
ropot
dengon perdogongon. Mokoloh iniokon
cubo
membincongkon
koitonontoro
perkembongon DinostiSung-Yuon
kepodo
kebongkiton Kedoh Tuo selepos kurun yong ke-ll.
Kedoh Tuo dqn Duniq Luqr
Kedoh Tuo merupokon soloh sebuoh negoro
koto yong
terletok diSemenonjung Tonoh
Meloyu,
don
sebogoi
sebuohkoto
pelobuhon,
io memiliki ciri-ciri tertentuyong
meneniukon noik jotuhnyo sebogoi sebuohpelobuhon. Entiti-entiii politik di Semenonjung Tonoh Meloyu, termosukloh
Archoeologicol Discoveries in Kedoh". dolom Journol
of
Moloysion Branch of RoyolAsiolic Sfudies, Jitid LXV| Bohogion 2,1993, hlm. 28.r
Leong Sou Heng, "collecting centres, Feeder pointsond
Entrepots", dotom J. Kothirithomby-Wellsdon
John Villiers (ed.), Southeoslosion porf and potitv,Kedoh Tuo kebonyokonnyo terletok
di
kowosqnlembongon
sungoi donkowoson pesisir pontoi. Antoro lembongon-lembongon sungoi
don
pesisirpontoi
di
kowosonpontoi
timurdon pontoi borot
Semenonjung TonohMeloyu
dipisohkon
oleh
bonjoron-bonjoron
gunung
yong
tinggi
doncurom.
Kedoh
Tuoberkembong
doripodo petempoton
pesisirpontoi
dimuoro-muoro sungoi.
sejok zomon
pro
sejoroh
Iogi,
petempoion-petempoton
sebegini teloh mulo berkembong di pontoi timurdon
pontoiborot
Semenonjung Tonoh Meloyu. Muoro-muoro sungoi tersebutdopot
dihubungkon ke
pedolomon yong koyo dengon pelbogoi
sumber olomperdogongon
meloluijolon
sungoi.oleh yong
demikionopobilo
wujudpermintoon
terhodqp
komoditi-komoditiyong
ditoworkon,
petempoTon tersebut mulo berfungsi sebogoi pusot pengumpulon.Perkembongon
ini
seterusnyo
membowo
kepodo
kewujudoninteroksi
perdogongon
ontoro mosyorokotpedolomon
don pesisir. Dolom interoksi ini, mosyorokotdori pedolomon okon
menukor hosil-hosil hutondengon
hosil-hosilpertonion
yong
dimiliki
oleh
mosyorokot
pesisir.substruktur
ekonoml
sesuotu mosyorokot
podo
ketiko
itu.ro
Dengonberlokunyo pertukoron komoditi,
niloi surplusokon
dikumpul,don
entitipolitik
okon
terbentuk. Holini
dopot
dilihot
dengon
kewujudon bonyokNegoro-negoro koto di pesisir Selot Meloko
don
Loutchinq
Seloton.Sebogoi sebuoh kerojoon Moritim dengon petempoton
pesisiryong
terletok
di
muoro
sungoi
don
menghodop
ke lout
lepos,
noikjotuhnyo Kedoh
Tuo
bonyok bergontung kepodo foktor
persekitoronekonomi
serontou
yong
melibotkon perubohon dosor
perdogongon,loluon
perdogongon
yong
digunokon,
serto
posong
surutnyopermintooon terhodop
sesuotu komoditi.rr Tidok seperti kerojoon ogrorioyong
bertunjongkon pertonion, kekuotondon
kekoyoon kerojoon KedohTuo
terletok
kepodo
kebolehonnyo menguosoi
lout don
mengoutkeuntungon
doripodo
perdogongon ontorobongso
di
peroiron
AsioTenggorq.tz
Bogi
kes perkembongon
di
Nusontoro,noik
jotuhnyo
kerojoon-kerojoon
di
pesisirSelot
Meloko
omot
bergontung
kepodo
dosorperdogongon
yong diomolkon olehchino.
Hol ini kerono empoyorchino
'o Abdulloh Jumoin Abu Somoh, "Evolusi Negoro-Negoro Koio otou Bondor-Bondor pro Moden". dolom JurnolArkeologr Moloysio, bil. l4,2OOl, hlm. 104
't J. Kothirithomby-Wells, "lntroduction: An Overview" dolom J. Kothirithomby-Wells don John Villiers (eds.), Southeosl Asion porf and polity, hlm. 9.
12 J. C. von Leur. /ndonesion Trode ond Sociefy,
yong
besor,don
dengon jumloh
penduduk
yong tinggi
menyediokonposoron
utomo kepodo
komoditi-komodiii
keluoron
nusontoro.
Olehyong
demikion, dosor kerojoon Chinoyong
mempengoruhi posong surutpermintoon terhodop komoditi tersebut
okon
mendotongkon
kesonlongsung
kepodo keodoon politik
don
sosioekonomi
koto-kotopelobuhon pesisir Selot Meloko termosukloh Kedoh Tuo.
Empoyor Chino dqn Perkembongon Kedoh Tuq
Perubohon pusot pelobuhon
don
kemosyhuron Kedoh Tuo sebogoi sebuohpelobuhon perdogongon
sebenornyo bukonhonyo
disebobkon oleh foktor intristik seperti foktor semulojodi Iokosi strotegik, muoro SungoiMerbok
yong
terlindung
don
kewujudon Gunung
Jeroil,
tetopi
omot
bergontung
kepodo foktor
ekstensifyong
merupokon
foktor
pencetusdori
tomodun-tomodun yong mengopitnyo diTimurdon
Borot, Utoro don selotonpodo
ketiko itu. Perkembongon Kedoh Tuo sebogoi sebuoh pusotperdogongon
diperhotikonomot
bergontungkepodo
persekitoron politikdon
ekonomi dunio luor.r3Antoro
kurun
keduo
hinggo kurun keempot
mosihi,
diketohuibohowo
Kedoh
Tuo
teloh
mulo wujud sebogoi sebuoh
pelobuhonperdogongon
berdosorkonkepodo
sumber penulison Indio.t+ Jumpoonorkeologi yong
dopot
dipertorikhkonpodo
sekitor jongkomoso tersebut di Sungoi Mosodoloh omot
kurong. Berdosorkon kojionterhodop
seromik-seromikyong
ditemui, perkembongon sebenor Kedohruo
di Sungoi Moscumo
bermulopodo
kurun keenom mosihi.ts Kesimpulon ini sebenornyoodoloh
konsisten
dengon
perkembongon kuoso
tolosokrosi
Funondengon
pelobuhonenlrepofnyo
di Oc-Eoro yong menjodi pusot tumpuonpedogong
Chinodon
Indio.Dolom jongkomoso tersebut, diperhotikon
bohowo
perkembongon Kedoh Tuoodoloh ogok
terhod. Keodoon
ini mungkin disebobkon olehdosor
perdogongon
kuoso moritim
Funon
yong
memusqlkonkepentingon-kepentingon
perdogongCInnyodi
Oc-Eomelolui
posifikosikoto-koio pelobuhon
yong
loin. poro pengkoji
percoyo bohowo
besorkemungkinon Kedoh Tuo
podo
moso inicumo
berfungsi sebogoi feederpointslT kepodo pelobuhon oc-Eo.
Artifok-ortifokyong
ditemui
yongta Rolond Broddell, Ihe Sfudy of Ancient times, hlm. 343 don Poul Wheotley, The
Golden Khersonese, hlm. lB0.
ts Nik Hosson Shuhoimi Nik Abdull Rohmon. Art, Archoeology ond
The Eorly Kingdom, hlm. 238.
r6 George Coedes, The lndionrzed Sfoles of
Soufeosl Asio, Kuolo Lumpur: University of Moloyo Press, 1968, hlm.40-l don 46-7 dan Michoel Vickery, Soclefy, Economic ond Politic of Pre Angkor Combodio, Tokyo: The centre fo Eost Asion Culturol
Studies for UNESCO,1998, hlm. 19.
tz Feeder Port merupokon pusot-pusot tempot komoditi perdogongon dihosilkon otou dikumpul. Entreplt pulo merupokon tempot komoditi-komoditi perdogongon dori beberopo Feeder Porf dikumpulkon don diperdogongkon. Lihot Leong Sou
terdiri
doripodo
seromik
Tong
di
Sungoi
MosrB
mewokili
zomonkemerosoton
kuoso moritim Funon
yong
menyebobkon
pelobuhonKedoh Tuo
dopot
berkembong secoro bebos
tonpo
kowolon
untuksementoro
woktu.
Hol ini dibuktikonlogi
dengon
penghontoron
ufti dori Kedoh Tuo ke Chinopodo
tohun 638 mosihi.tpPerdogongon
lout
merupokon soloh sotu sumber ekonomi utomodolom
memperkoyokon
perbendohoroqn negoro untuk
Dinosti songUtoro. Soloh sotu sebob
perdogongon
lout menjodi pentingpodo
zomonsong
odoloh
keronololuon perdogongon
dorot yong
menghubungkonontoro Chino dengon Asio Borot
don
Eropoh teloh dikuosoi oleh kerojoon Dinosti Hsiodi
Borot Lout Chino.2opodo owol
kurunke-]0,
Mohorojo ToiTsu
teloh
menyerong
don
menowon
wiloyoh-wiloyohdi
Seloton Chinodon
menundukkon Annom.2r Tindokon tersebutodoloh
bertujuon untukmenguosoi sumber-sumber hosil
bumi
di
sono
sepertikoyu koyon
donminyok
wongi yong mendopot
permintoon tinggi ketiko itu, somoodo
didolom otoupun luor Chino.
ta Nik Hosson Shuhoimi Nik Abd Rohmon. "Recent Archoeologicol
Discoveries" hlm. Z3-5. ts PoulWheotley, The Golden Khersonese, hlm. l l9.
20 C. P. Fitzgerold, China: A
Shorf Culfurol History, London: The Cresset Press, l96i , hlm.
385,422,426.
Dosor Dinosti Song
yong
memberi keutomoon
kepodo
kegiotonperdogonganzz
teloh
mengukuhkon sumber ekonominegoro
chino.
Holini
kerono
cukoi-cukoi
yong
dikenokon
oleh
kerojoon
terhodoppedogong teloh
menyumbong
kepodo
perbendohoroon
negoro.z3 Inidopot
dibuktikon
dengon jumloh cukoi bukon
pertonion
podo
tohunI 160
di
Kerojoon Song Selotonyong
berniloi40
Juto sfring
Copper.ztPodo
tohun
1 189 pulo, jumlohperdogongon
eksport meningkot kepodo68 Juto String Copper.zs Kekoyoon yong wujud ini
odoloh
hosil monipulosiMohorojo-mohorojo
chino terhodop
dosorperdogongon
mereko.wolou
bogoimonopun,
bukon kesemuo dosor yong diomolkon menguntungkonpelobuhon-pelobuhon diSelot Meloko, khosnyo di Kedqh Tuo.
Podo
owol
kurun ke-'I3wujud
peningkoton kopositi perdogongondi
Kedoh Tuo dengon
kewujudon
seromik-seromikSong Seloton
dori Zheijiong.zoPeningkoton kopositi
ini
kemungkinonbesor
berkoit
ropot
dengon dosor
tolosokrosisrivijoyo
yong
memokso kopol-kopol
untuksinggoh
di
pelobuhon
enfrep6tnyo.zzpoksoon tersebut
bukon
sohojo22 Wolfrom Eberhord, History of Chino.
za Wolfrom Eberhord, Hisforv of Chino hlm.2i2. z+ Wolfrom Eberhord, History of Chino.
25 Ann Poludon, , Chronicle of the Chlnese Emperors,
London:Thomes ond Hudson,lgg1, h|m.142.
za Michel Jocq Hergouolc'h, The Moloy peningsulo, h\m.446.
zz Berdosorkon penulison Chou Ku Fei, dinyotokon jiko kopol-kopol pedogong yong lolu di peroiron Srivijoyo tidok singgoh ke pelobuhon entrepot mereko. kopol tersebut okon diserong. Disebobkon foktor iniloh pelobuhon-pelobuhon Sriv'rjoyo menjodi pusot perkopolon yong terkemuko. Lihot K. A Nilokontho Sostri, Srivijoyo, hlm.294.
melibotkon pelobuhon-pelobuhon
di
Sumotro,ietopi
jugo
pelobunon-pelobuhon
di bowoh
kowolonnyCIyong
terletokdi
Semenonjung Tonoh MeloyLr.zsMelolui peronon Kedoh Tuo sebogoi
botu
osos
kepodo dominosi Srivijoyo di Selot Melokopodo
moso ituzs sudoh tentunyo dosoryong
somo
jugo
dikuotkuosokon
di
sono.
wolou
bogoimonqpun, keberkesononpenguotkuosoon
ini
terjejosopobilo
berloku
perubohondolom dosor
perdogongon
Chino.Podo owolnyo, dosor sfofe monopoly diomolkon
oleh
Dinosti SongUtoro.
lni
dopot
dilihot
dengon
tindokon
pemerintohyong
mengqwoldengon
telitikegioton perdogongon
don
mengenokoncukoi
ferhodopborong
dogongon.
Kowolon Kerojoon Songterhodop perdogongon
inimenguntungkon pelobuhon-pelobuhon
enfrep6t
Srivijoyo
termosukpelobuhon Kedoh Tuo.
Di
somping
itu,
dosor
ufti yong
diomolkonmerupokon
ontoro foktor
yong
membowo
kepodo
kekoyoonpelobuhon-pelobuhon
di
pesisirSelot
Meroko.:oKopol-kopol dogong
podo
zomon
song
Utoro terdiri
doripodo
kopor-kopol kerojoon
yqngberdogong dengon
pusot-pusotenfrep6t
di
Sriv'rjoyo.Kowolon
DinostiSong Uioro
terhodop perdogongon
ontorobongso ini dibuktikqn melolui28 H. G. Quoritch-Woles, Ihe Moloy peningsu/o in Hindu limes, hlm. l5Z. 2e H. G. Quoritch-Woles, Ihe Moloy peningsulo in Hindu limes, hlm.
I 95.
30 O. W. Wolter. Kejotuhon Srivijoyo dolom Sejoroh
Meloyu, Kuolo Lumpur: Dewon Bohoso don Pustoka, 1990, hlm. 4O-2.
kewujudon
jowoton
/nspector
of
Foreign Trade
di
setiop
pelobuhon utomo di Chinost untuk mengowolperdogongon
di sono.Bermulo
dori
penghujung
kurun
ke-i2, teroh
muro
berlokuperubohon-perubohon
politik
di
Chinoszyong
mendotongkon
kesonsecoro longsung
kepodo
persekitoron ekonomidi
Nusontoro. Podo mCIso tersebut, Dinosti Songutoro
mulo menghodopi
mosolohdengon
puok-puok nomod yong
menubuhkon
dinosti-dinqstimereko
sendiridi
Utorodon
Borot
Chino.
Puok-puoktersebut terdiri
doripodo
puok
Khiton3s, Tongutsa don Juch6n.35Podo
iohun
1125, Dinostichin
[puokJuch6n] teroh
menjotuhkon Dinosti Lioo [Puok Khiton]di
utoro
don
menundukkon Dinosti Hsio [PuokTongutl
di
Borot.saPodo
1126, mereko terusmoro
ke pekingdon
DinostiSong Utoro terus digulingkon.
woris-woris Dinosti
Song
yong
telohdigulingkon berundur ke Seloton Chino
don
mengososkon Kerojcon SongSeloton
yCIngberpusot
di
Nonking.
Ancomon
berteruson
dori
puok3r C. P. Fitzgerold, Chino,hlm.423.
32 C. P. Fitzgerold, Chino, hlm.426.
se Denis Twitchett don Klous-Peter Tietze, "The Lioo" dolom Herber Fronked ond
Denis
Twitchett [ed.], Ihe Combridge Htstory of Chino Vol. 6, Combridge: Combridge University Press, 1994, hlm. 43-4.
sa Puok Ruth Dunnel, "The His Hsio" dolom
Herber Fronked ond Denis Twitchett [ed.], Ihe Cambridge History of Chino, htm. 155-6.
gs Herbert Fronke. "The
Chin" dolom Herber Fronked ond Denis Twitchett [ed.], Ihe Combridge Hisfory of Chino, htm.216-7 don 221 .
so Pembohoson mengenqi hol ini berdosorkon penulison Mo Twon
Lin dolom K. A.
Nilokontho Sostri, "Sriv'rjoyo" dolom BEFEO, tome xl, hlm.2g2.
Juch6n
don
Khitonyong berodo
di
Uioro menyebobkon dosor ufti yongselomo
ini
menjodi
tunggok kepodo
kekoyoon
pelobuhon-pelobuhonpesisir Selot Meloko mulo dioboikon.
Di
dolom cototon
Mo
Tuon Linyong
menyotokon
bohowo
podo
tohun
1178, Mohorojo Sung Hsioo Tungil
,l63-'1 1901s2 tidok membenorkonufti-ufii dori Son Fo Tsi [Suvornodvipo] dihontor ke lstono,
topi
seboliknyodihontor
ke
Fukien.saHol
ini
mungkin disebobkon
perkembongonpeloyoron
podo
Zomon Songseloton
yong
membolehkon kopol-kopolsompoi
ke
pelobuhon-pelobuhon
terpecil.
Lonjuton
doripodo
dosortersebut,
bermulo
podo owol
hinggo
penghujung
kurunke-r3,
kopor-kopol
dogong yong dotong ke
nusontoromulo
terdiridori
kopol-kopolpersendirion
yong
berdogong terus
dengon pusot
pengeluoronborongon
khususnyo
di
feederpoft.se Sedongkon
dolom
dosorsebelumnyo
semuo
kopol
dogong honyo
dibenorkon
berdogongdengon
pusot-pusot pengumpulon borongon tertentu sohojo.Selepos
kejotuhon
Dinosti SongSeloton
ke tongon
orong-orongMongol
podo
1280,
ketiodoon
dosor
perdogongon
konsistenmenyebobkon kegioton perdogongon
ontoro
pedogong-pedogong
37 Ann Poludon, , Chronicle of the Chinese Emperors, hlm.
136.
38 K. A. Nilokontho Sostri, "Srivijoyo" dolom BEFEO, tome xl, hlm.2g2.
3e O. W. Wolter, Perdagongon Awallndonesio, hlm. 337 don H. G.
Quoriich-Woles, Ihe Moloy Peningsulo in Htndu limes, hlm. 157.
Chino terus
berodo
di
dolom keodoon
onorki.4o Perubohon dosor Chinoini
sebenornyo
secoro
longsung
tonpo
disedori
teloh
menjodi
fokiorutomo kepodo
kejotuhon kebonyokonpelobuhon
entrep1f di nusonroro.Keodoon ini tentunyo
meninggolkon
kesonkepodo
perobuhon-pelobuhon enfrepot
di
pesisir Selot Meloko,terutomonyo
di
Kedoh Tuo.Poro pengkoji
percoyo bohowo podo
penghujung kurun ke -'r3 mosihi,Kedoh Tuo
teloh
mulo berodo diombong
kemerosoton.Keodoon
inidopot
dibuktikon
dengon
kewujudon lopison strotigrofi kosong
yong terdiridoripodo tonoh
mendopon
oluviumdi
otos
lopison zomonSong-Yuon4r serto kekurongon ortifok
yong
dopot
dipertorikhkonpodo
zomontersebut.
Kewujudonsotu
lopison
kosongtersebut
membowo
kepodointerpretosi
bohowo pelobuhon
Kedoh Tuoteloh
mulo dioboikon selepos kurun ke-,|3 mosihi.Hol ini kerono kemokmuron
pelobuhon-pelobuhon
enfrep1tomot
bergontung
kepodo
monopoli perdogongon
otou
perononnyo sebogoiperontoro
ontoro
pusot pengeluoron komoditidengon
pembeli. ApobiloPoro Berdogong tonpo mengikuti loluon yong teloh ditetopkon don berdogong di mono sohojo yong mereko suko. Lihot
o.
w.
wolters, perdogongon Awol /ndonesio h|m.337.Jone. S. Allen., "Trode, Tronsportotion, ond Tributories: Exchonge, Agriculture ond Settlement Distribution in Eorly Historic-Period Kedoh. Moloysio", Iesis Kedoktoron, Howoii: University of Howoii, Tidok diterbitkon, l9BB. hlm.369 don Michel
Jocq-Hergouoloc'h,
Ihe
Moloy Peningsulo: Crossroodsof
the
Morifime Si/k Rood fl 008C-l300ADl , Leiden: Koninktijk Britt N. V ., 2002, htm. 451 .l4
dosor
perdogongon
chino
membenorkonpedogong
untuk berdogongterus
secoro
bebos
ke
pusot-pusot pengeluoron,
moko keodoon
inisecoro
longsung sebenornyo
teloh
membowo
kepodo
kejotuhonpelobuhon entrepOf.
Di somping
itu, terdopot
jugo
dosor
DinostiMongol yong
cubo
menghodkon pengliboton orong-orong berbongso
chino
di
dolomoktiviti
perdogongon
ontorobongso.42
Keodoon perdogongon
dinusontoro mungkin
lebih
dihodkon
logi
opobilo tentero
Mongolmenguosoi
Burmo,Annom
don
Indochino
yong
dopot
menyediokonposoron eksport
bogi
perdogongon ontorobongsq
chino don
Asio Tenggoro.+3Keson
perubohon
politik Chino
yong
membowo
kepodo kemerosotonperdogongon
di
Nusontorosecoro omnyo
don
di
Kedoh Tuo khususnyo dibuktikondengon
ketiodoon penemuon
seromik zomonMing.
Keodoon
vocum
seromikini
menunjukkonbohowo
penghujungzomon
Song-Yuon
merupokon
termtnus
od
quem
kepodo
oktivitiperdogongon
enfrepof di Kedoh Tuo.4442 Pemerintoh Mongol
teloh
memperkenolkon pelbogoi undong-Undong untukmenghodkon pengliboton orong-orong Chino dolom oktiviti perdogongon ontorobongso. Contohnyo, Orong-orong Chino dilorong mempelojori bohoso osing. Lihot Wolfrom Eberhord, History of Chino,hlm.234.
ae Wolfrom Eberhord, History of Chtno.
a+ Michel Jocq Hergouolc'h, The Moloy penrngsulo, hlm.451.
Kesimpulon
Perkembongon Kedoh Tuo sebogoi sebuoh
koto
perobuhonomol
bergontung
kepodo
perkembongon sosioekonomidon
percoturon politikdunio
luor. Hol ini keronosebogoi
sebuohnegoro koto
moriiim dengonsubstruktur ekonomi bertunjongkon
kepodo perdogongon,
segolo foktoryong
mempengoruhi
perdogongon
okon
secoro
longsungmempengoruhi perkembongon
negoro
koto
tersebut.
Berdosorkonkepodo
perbincongon
di
otos, perkembongonpodo
zomon sung-yuonmerupokon
sotu periode penting
di
dolom
penzomonon Kedoh
Tuo,kerono perubohon
dosor
keduo-duo dinosti tersebut
teloh
secqroberturuton memoinkon peronon
di
dolom
noik jotuhnyo
pelobuhonKedoh Tuo.